Nemesis

"I femtiårsalderen begynner vi å bli lei av verden. I sekstiårsalderen begynner verden å bli lei av oss." Johan Oxenstierna.

"Hva mener du med at det går en nemesis gjennom livet?" spurte moren til Anna.

Anna var en liten pike jeg passet for mange år siden, og nå satt vi på kjøkkenet og spiste påske-egg mens moren vasket kopper.

"Nemesis var gudinne for hevn og gjengjeldelse i gresk og romersk mytologi," forklarte jeg. "Og hun likte dårlig at folk var hovmodige og arrogante."

Det går en nemesis gjennom livet betyr at det finnes en slags skjebnens rettferdige gjengjeldelse. Behandler du for eksempel oss tilårskomne litt nedlatende når vi surrer det til i den til tider uforståelige nye verden, kan det hende at Nemesis sørger for at du blir møtt på samme måte når du selv etter hvert drar på årene.

Denne påsken for lenge siden hadde jeg tenkt å ta bussen opp i marka for å gå en tur i det fine været. Noe som viste seg lettere sagt enn gjort. For i ruteheftet stod det at de som hadde tenkt å kjøre buss i påsken, kunne laste ned påskeruten fra internett. Noe som var godt over ens kapasitet den gang.

Men det kom da en buss etter hvert . . .

Og en klok sjåfør, som visste hvordan man lastet ned påskeruter, men at det også var de som ikke hadde fått taket på det enda. Så han hadde skrevet ut et lite påske-rutehefte til oss som strevde med internett, så vi også kunne kjøre buss i påsken.

Han hadde sagt det til ledelsen, at det nok var noen som kom til å streve med påskebussen. Men det fikk være sånn hadde de sagt, og var fortrolige med tiden de levde i.

Enn så lenge . . .