"Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager." Sigrid Undset

"Skal du ikke snappe, du også?" har moren til Anna sagt mange ganger. "Så kan du sende oss en selfie og bevise at du virkelig går på alle turene du skryter på deg!"

Men den sitter langt inne, en selfie, har en forklart.

For det var alle somrene på landet hos en grandtante og grandonkel en har med seg. Hvor tiden gikk saktere enn i byen, og ingen fikk “likes” der for å stikke seg fram!

Grandonkelen tok vare på det meste fra en tid som var gått for oss andre. "Denne Stol maa ikke sittes paa" skrev han på små lapper, og festet dem omsorgsfullt på tilårskomne stoler som var begynt å skrante. Og mye latter da en besøkende falt pladask på gulvet fordi han trodde det stod: "Denne Stol kan sittes paa", og grandonkelen til slutt måtte kaste et kjært gammelt møbel.

Grandtanten var vennligere stemt mot det nye, men likte heller ikke alt vi hadde med oss fra byen. Kortstokken min for eksempel, da tok hun fram den mer anstendige "Europeiske Kongehus" når jeg ville lære henne Casino og Amerikaner.

Men "Europeiske Kongehus" var morsomt det også. En slags finere form for firkort, der det gjaldt å plassere forskjellige kongelige i sine respektive familier.

Det var mange overlegne og misfornøyde prinsesser i den fornemme kortstokken. Så syntes de vel ikke de var kommet dit de skulle i verden, der de for det meste lå bortgjemt i en kommodeskuff i selskap med "De Løyerlige Familier," en mer folkelig og fornøyd kortstokk.

Når de kongelige motvillig var tilbake i skuffen, kunne det hende at grandonkelen tok fram en bunke visittkort som hadde tilhørt en enda eldre onkel. Grandtanten hadde forklart at visittkort var noe fine folk brukte å levere til hverandre i gamle dager, når de gikk på besøk til hverandre.

Og øverst lå klenodiet: Visittkortet til en berømt dikter!

114 visittkort telte vi. Men så mange venner var det vel ikke så vanlig å ha før Facebook.

Mange hadde bare navn, men også gjerne en tittel på visittkortet. Noen trengte sågar to linjer for å få plass til den flotte tittelen. Bilder kunne man også legge ut, en hadde en fin seilbåt, Margaretha, en annen hadde bilde av seg selv – en selfie!

Beskjeder kunne også formidles: "Er paa Caffè Greco fra Kl 5 ½ imorgen" stod det på et kort. Ikke så kjapt å besvare som en SMS, men man fikk jo tid til å tenke seg om før man satte tommel opp!

Visittkortet fra den berømte dikteren hadde onkelen fra fordums tid fått en gang han skulle ut å reise:

"Tag dig af min Ven. Ellers er du en Kjeltring og et meget slet Menneske – der jeg dog vil ønske en mild Vinter!" hadde den berømte dikteren skrevet bak på visittkortet sitt. Som den fordums onkel så kunne levere til dikterens venn. Og kanskje selv få en ny venn.

Og den berømte dikteren, det var Bjørnstjerne Bjørnson.

Og der fikk en jammen skrytt litt, selv også!