På vei er vandreren framme

"Nå har jeg 200 likes på bloggen min," stråler min nye venn Jean-Paul. Som jeg har fortalt at jeg er blitt litt mere med i tiden selv, også – til og med fått blogg!

Men ikke 200 likes.

"Du må skrive om pilegrimsturen du også," råder den mere vellykkede Jean-Paul. "Og så må du legge ut bilder, og voilà, så har du 200 likes!"

For en er på pilegrimstur. Og har en ikke blogg med 200 likes, så er en i alle fall med i den populære bloggen til Jean-Paul. Men beskjedent der også, som en av "fire norske damer med underlige navn."

Så får en kanskje prøve med en pilegrims-blogg. Og noen bilder – venninnen fra Lillestrøm er heldigvis en habil fotograf!

Fire damer er vi på pilegrimstur, på vei til Santiago de Compostela. Og lunsj nå, etter flere timers vandring. Brød og ost og en kopp rosévin til hver.

En pilegrim lever enkelt.

Og der kommer Jean-Paul også vandrende med alle "like'ene" sine.

"Dere er nå litt alkoholiserte da," smiler han.

"Men nei, en flaske rosevin på fire damer er det vel ikke noe å si på,"protesterer vi. Og ikke på bloggen din heller, håper vi i det stille. Hvor vi hittil kun har figurert som fire norske damer med rare navn. Og bedre blir det vel ikke å omtales som alkoholiserte.

"Ser dere i Santiago!"hilser han og fortsetter ferden. Og fant visst mye å skrive om på veien, for det kom ikke mer om oss på bloggen.

I middelalderen oppstod det på grunn av helgendyrkelsen mange kristne valfartssteder, hvorav Santiago de Compostela var ett. Pilegrimer drog av gårde til hellige steder hvor helgener var begravet, eller til kirker hvor de hadde en relikvie fra en helgen.

Motivene for å dra på pilegrimsferd var mange, for eksempel ønsket om å bli helbredet for sykdom eller gjøre bot for synder. Eventyrlyst spilte også inn, reisen gav nye opplevelser. Man møtte en ny og større verden!

De som hadde råd kunne reise med hest eller båt. Men de fleste måtte nok gå til fots, en lang og slitsom tur. Det er verdt å merke seg at det engelske ordet for reise -travel - kommer fra det franske ordet travail som betyr arbeid, slit. En reise i middelalderen var ofte både slitsom og farlig, dårlige veier og røvere var bare noen av utfordringene.

Pilegrimer i middelalderen.

Vi gikk forbi en tempelridder-borg.

Tempelridderne beskyttet pilegrimer som skulle til Jerusalem. De fikk fort ry som de beste krigere. Den enkelte tempelridder var fattig, men ordenen var svært rik. Dette skapte misunnelse blant andre herskere i Europa, og fredag 13. oktober 1307 ble mange av tempelridderne arrestert og utsatt for falske anklager og tortur. Dette er sagt å være opphav til fredag den 13. Ordenen ble tvunget til oppløsning i 1312.

Ikke alle skulle til Santiago, dit den gule pilen peker.

En dag leste vi at vi kom til å gå forbi en vinkilde. Det hørtes jo både lovende og spennende ut.

Det viste seg å være en vingård, Bodegas Irache. Den lå ved siden av et gammelt kloster hvor pilegrimer hadde funnet ly i middelalderen. Munkene pleide å motta pilegrimene med et styrkende glass rødvin, og nå viderefører vingården tradisjonen.

Her ble vi invitert til å fylle koppen med rødvin. Det var to kraner, en for vin og en for vann.

Vi hadde gode kart, og kunne også følge de gule pilene fra herberge til herberge. Der fikk vi dusje, spise og vaske klær, og var nok milevis fra å være så utslitte som pilegrimene som overnattet i klosteret for århundrer siden.

Men det gjorde nå utrolig godt i dag også med en kopp styrkende rødvin på veien!

Hos Barry var det godt å bo.

Barry lager Aligot til middagen. Det er potetmos med veldig mye smeltet ost, hvitløk og crème fraîche.

Dette har pilegrimer spist i hundrevis av år i området. Barry serverte kjøtt til.

Måltidsfellesskap i middelalderen. Maleri fra 1466 av Friedrich Herlin.

Vakker utsikt neste dag.

Vår ferd, som for mange pilegrimer i middelalderen, gikk til Santiago de Compostela i nord-vest Spania. En annerledes reise i dag enn i middelalderen, men kanskje hilste man hverandre den gang som i dag:

"Bon Camino! – God Tur!"