Evig eies kun det tapte

- Det er ingen som har tatt telefonnummeret ditt!

​Anna og jeg hadde vært på butikken, og nå fant jeg henne ved utgangen. Hvor hun studerte oppslagstavlen, og helt riktig konstaterte at ingen var interessert i fransk.

​For dagene var blitt litt lengre etter at Anna ble mere travel i femte klasse, så kanskje et franskkurs kunne være tingen, tenkte jeg.

​Tre stykker var vi på tavlen: “Kom i Form!”, “Ved til Salgs” og “Har du lyst til å bli kjent med fransk språk og kultur i vinter?” Alle med telefonnummer nederst som interesserte kunne rive av.

​Og mange ville komme i form og noen tenkte på kulden, men ingen tenkte på fransk.

Et par dager senere er jeg tilbake ved tavlen. "Kom i Form!" er forsvunnet, og "Ved til Salgs" med bare to telefonlapper igjen. Men fortsatt ingen som har lyst til å bli kjent med fransk språk og kultur i vinter.

​Men lykken står kanskje den kjekke bi, så jeg går opp til bokhandelen for å prøve lykken der. Kanskje et større marked også, hvor de sikkert har franske parlører.

​En tur innom sportsbutikken på veien, men min franske venn passer ikke inn der synes de. Og har muligens rett i det. Selv om han er landsmann av de gule trøyene med «Tour de France» på brystet som holder til der i sykkelsesongen.

​- Nei, en slik oppslagstavle har vi dessverre ikke her, smiler den hyggelige unge damen i bokhandelen. Hun har nettopp gjort ferdig en hylle med bøker i fristende farger, og er i gang med å arrangere leker og litt andre småting på en annen hylle nå.

​- Og franske parlører tror jeg beklageligvis ikke vi har.

Jeg rusler litt rundt, tar opp en og annen bok og ser på leker og drikkeflasker. Fine termoser har de også. Men så treffer jeg Wildenvey i en bokhylle, og glemmer både drikkeflasker og termoser.

​- Folk har nok ikke tid til å lese den lange overskriften på plakaten din, sier moren til Anna med et glimt i øyet når jeg forteller om oppslagstavlen og ingen som er interessert i fransk. - Og vi yngre er jo ikke så vant til de lange setningene dere vokste opp med, legger hun til med et smil. - Vi shopper litt overalt i dag, både setninger og termoser. Og kunne du ikke trengt den termosen?

​Er vi blitt utdaterte alle tre altså, både plakaten og den tilårskomne termosen min og jeg? Som en grandtante for lenge siden, som vi ertet litt fordi hun brukte så gammelmodige kjoler. Da en selv var mer i vinden!

Men så skal det bli trøst å få. For litt senere forklarer et leksikon at «Det moderne og moteriktige er vanligvis den gode smak og stil i samtiden, men det som senere selv blir umoderne.»

​Som grandtanten for lenge siden.

Og en selv nå.

Og moren til Anna om noen år.